Jan Thomas og meg
Han er en utrolig koselig fyr, Jan Thomas, og veldig tilstede. 
Jeg hilse på ham i går da han besøkte Vestfossen. 
Spennende å være journalist når det er slike folk en skal intervjue.
Men det blir nok ingen "bli ny" dag for meg akkurat nå eller "Happy day".
Kanskje jeg får sjansen en annen gang....

Kommentarer

  1. (eddas)11. november 2010 kl. 06:01

    Det var nok hyggelig det tenker jeg:)
    ha en vakker dag
    eddaKlemmer

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Feil sted feil tid

Bilde
For to år siden startet 19 åringen Rune Holthe på innspillingen av sin aller første lange spillefilm, og nå sist fredag 22.januar hadde han sin første visning på KinoCity i Drammen. Jeg fikk en liten rolle i denne filmen, men etterhvert vokste rollen seg så stor at den ga meg en plass på plakaten hvor jeg ble presentert som en av de seks skuespillerne i filmen. Utrolig morsomt å være med på innspillingen, og veldig gøy å få navnet mitt på kinoplakaten. Jeg spiller den alkoholiserte moren til en av ungdommene i filmen, og det gjorde jeg så bra at det var folk som ikke kjente meg igjen når de møtte meg på premierefesten etter filmfremvisningen. Noen trodde også at jeg hadde drukket alkohol for å kunne spille full, men jeg var så edru som bare det. Kjørte bil til og fra innspillingstedet også. Det er morsomt å debutere som filmskuespiller med replikker i en film som er laget av en så talentfull og ung regissør som Rune Holthe. Gleder meg til å bli med på hans neste prosjekt, han har meg i...
Les mer

Naturlig pynt

Bilde
Jeg dro ut i skogen for å samle litt naturmaterialer, og her er fangsten min. Jeg laget runde baller av mose. Her kan både grønn mose og hvit reinlav brukes, selv om den hvite reinlaven nok er litt tørrere enn grønn mose.  Jeg samlet mosen så godt jeg kunne i hånda mi og snurret sort sytråd rundt ballen med veldig lett hånd. Trykker du for hardt blir mosekula veldig hardstappet og kanskje litt liten i størrelsen. Mosekula la jeg til tørk ved peisen, og etter et par dager var den relativt tørr, slik at den kunne bli med i borddekorasjonen. Små furukongler og store grankongler pynter også veldig opp på bordet. De er tørket ved peisen også, slik at de har åpnet seg ordentlig flott.  Et søtt lite grantre fikk også bli med hjem i posen. Det vokste på en stein, og var derfor lett å ta med seg. Hvis treet hadde stått står i jord, så hadde det vært alt for lange røtter til å kunne bli dratt opp på en lett måte. NB: Jeg tar bare med meg "ville" små juletrær, ...
Les mer