Toleransereise, min fjerde og siste tur

Siden 1996 har ungdommer fra 10. trinn dratt på en reise i kultur, historie og i seg selv, og jeg har fått lov til å være reisefølge hele fire ganger. På turene har vi hørt historien om 2. verdenskrig og vi har fått kjenne på alt det grusomme. Krigshistorien har vist hva undertrykkelsen av menneskeverdet, demokrati og solidaritet betyr i den store sammenhengen. "Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe".
60 millioner menneskeliv gikk tapt i løpet av 2. verdenskrig. Nazistene tok livet av 25 millioner inkludert 6 millioner jøder, bare fordi Adolf Hitler hadde et ønske om å bli verdenshersker.

Min aller første Toleransereise var sammen med min eldste sønn, André. Det ble en sterk opplevelse for meg å vandre i Auschwitch/ Birkenau, få historien fortalt og se med egne øyne hvordan menneskene led i disse utryddelsesleirene. På min Toleransereise nummer to, var jeg med som assistent til vår sønn, Christian Michael. Det var en stor fordel å ha vært med på en slik tur på forhånd. Det gjorde det mye enklere å vite historien slik at jeg kunne forklare tingene vi opplevde og hvorfor det var slik. Tredje Toleransreisen jeg har gjort var en av de første turene Øvre Eiker kommune selv arrangerte. Jeg var i grunnen ganske skeptisk over turens opplegg på forhånd, fordi besøket i Polen var utelatt. Men da jeg så resultatet ungdommene laget på sin flotte utstilling etter turen, ble det ganske klart at ungdommene hadde fått utrolig mye lærdom ut av Toleranseturen allikevel. All honnør til øvre Eiker for opplegget de har laget.

Bussturen fra Skotselv skole er lang ned til ferjen i Sverige, men filmer og foredrag kortet ned reisen på en interessant måte.
Tankene jeg fikk ved å høre historiene fra krigen og filmene vi fikk se, omformet jeg til flere dikt.

Våkn opp!
Vi er alle mennesker
med lik rett til liv
lik rett til å leve
likeverdige
uansett hva slags
hudfarge vi har
uansett hvilken rase
vi er
uansett hvilket språk
vi har
uansett hvilke gener 

vi har
Mennesker
som skal elske
hverandre
og samarbeide
for en felles 
god 
framtid.

vml 23-9-13

Hva med oss i dag?
Iranere
irakere
pakistanere
tyrkere
romfolk
innvandrere
i vårt eget land
Mennesker som 
har like stor rett
til å leve godt
som oss selv?




Hva tenker vi om
dem?
Er vi lik diktatoren?
Har vi tanker som ham?
At landet vårt
er bare for oss?

vml 23-9-13

 Frokostbuffé på et fantastisk flott hotell

                                        Sachsenhausen

Hit kom det politiske fanger fra midten av 1930tallet. Hvis du ikke var med Hitler, var du i mot. 200 000 fanger var det der tilsammen fram til krigens slutt i 1945. Selve leiren var beregnet til å huse ca 12.000 fanger, men det var jevnt over 60 000 fanger der til enhver tid. 100 000 av dem omkom på grunn av sult, vold, overgrep og medisinske eksperimenter. Joseph Mengele var en av de beryktede legene som virket i Sachsenhausen.

På bildet her går jeg på en del av en skosåleprøvebane. Fangene måtte gå med en tung sekk på ryggen hele dagen i vonde sko. De gikk mange mil hver dag. Dette for å prøve ut hvilke såler som var best egnet til soldatstøvlene.
3240 nordmenn var i Sachsenhausen, 2000 av den over en lengre tid. Vanda Hjort var en av de modige som bodde på utsiden av leiren og som prøvde å hjelpe fangene med mat og medisin.

Vi har ikke tråkket
i de dødsdømtes sko
Vi aner bare 
konturene
av all 
urettferdigheten
og djevelskapen
som var i fangeleirenes
virkelighet
men anelsene våre
gir oss stor
sorg
langt inne i vår
virkelighet

vml 24-9-13 

Nakkeskudd var en vanlig henrettelsesmetode i Sachsenhausen fra 1938, og her er veggen hvor fangene ble oppstilt.

Det nakne rommet
maner til tankefulle
funderinger
om grusomheter
langt utenfor
vår fatteevne

vml 24-9-13

Berlin

Autostadt

Bergen-Belsen

Stille, stille
går føttene på 
opparbeidede stier
og veier
Tankene lager
bilder av de
som har gått her
i fangenskap
Sultne og tørste,
syke og svake
døende
døde...
men ikke glemt
Vi vil ikke 
glemme

vml 26-9-13

Stille, stille 
på gravlunden
Ikke engang et 
lite fuglekvitter
kan høres her.
men fangeføttenes
fottrinn
kan høres
som stille
visking
i våre tanker

vml 26-9-13

En tåre
presser seg fram
og blir snart 
til en hel foss.
Ett skritt
lister seg fram
og blir til en hel armé
av taktfaste skritt.
En naken fot 
med knokler
stikkende fram
under mengder
av nakne kropper.
En tanke
bryter seg fram
til en umenneskelig
virkelighet
lager minner
som aldri vil blekne.

vml 26-9-13

Becklingen krigskirkegård

Neuengamme

"Hvem kan segla forutan vind?
hvem kan ro utan årar?
hvem kan skiljes frå venen sin?
Uten at fella tårar?

Eg kan segla forutan vind,
eg kan ro utan årar.
Men ei skiljast frå venen min
utan at fella tårar."

Marit Anmarkrud og jeg delte lugar og hotellrom på denne reisen. Hyggelig reisefølge på en alvorstung tur.

Det er ingen som døde forgjeves
tiden går
og minnene består